Nynorskordboka
motstandar
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein motstandar | motstandaren | motstandarar | motstandarane |
Senses and Example Sentences
- person eller gruppe som kjempar mot noko eller er ueinig med nokon;fiende
Example
- vere motstandar av dødsstraff;
- ha mange motstandarar;
- politiske motstandarar;
- tilhengjarar og motstandarar
- person eller lag som nokon konkurrerer mot;konkurrent, motpart
Example
- laget var varsla å vere ein tøff motstandar