Article view

Nynorskordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å kranglaå krangle	kranglar	krangla	har krangla	krangl!krangla!krangle!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
krangla + noun	krangla + noun	den/det krangla + noun	krangla + noun	kranglande

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

trette (2, kjekle;
yppe til strid;
lage bråk
Example
- krangle og kjekle;
- krangle om betalinga
slite eller ta seg fram med møde
Example
- krangle seg opp til huset
ikkje verke eller fungere skikkeleg;
fuske (2)
Example
- motoren kranglar;
- ryggen har begynt å krangle