Nynorskordboka
kjekle
kjekla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kjeklaå kjekle | kjeklar | kjekla | har kjekla | kjekl!kjekla!kjekle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kjekla + noun | kjekla + noun | den/det kjekla + noun | kjekla + noun | kjeklande |
Etymology
av lågtysk kekelen, av ‘kjake’Senses and Example Sentences
Example
- kjekle om noko