Nynorskordboka
kline
klina
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klinaå kline | kliner | klinte | har klint | klin! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klint + noun | klint + noun | den/det klinte + noun | klinte + noun | klinande |
Etymology
norrønt klínaSenses and Example Sentences
- stryke over med noko vått eller feitt;
Example
- kline blekk utover arket;
- kline lefse;
- kline på noko måling;
- kline seg ut
- klemme (2, 3), presse (2, 3) i ei viss retning
Example
- kline seg inn til veggen
Example
- kysse og kline