Nynorskordboka
klengje 2, klenge 2
klengja, klenga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klengaå klenge | klenger | klengde | har klengt | kleng! |
| å klengjaå klengje | klengjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klengd + noun | klengt + noun | den/det klengde + noun | klengde + noun | klengande |
| klengjande | ||||
Etymology
jamfør norrønt klengjast ‘klengje seg inn på’Senses and Example Sentences
- vere innpåsliten
Example
- klengje seg innpå nokon