Nynorskordboka
keike
keika
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å keikaå keike | keikar | keika | har keika | keik!keika!keike! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
keika + noun | keika + noun | den/det keika + noun | keika + noun | keikande |
Etymology
av keik (2Senses and Example Sentences
- bøye bakover eller til sida
Example
- keike hovudet
Example
- keike foten
- terge, plage folk med motseiing og liknande;krangle, trasse
Set phrases
- keike segbøye seg bakover