Nynorskordboka
kante
kanta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kantaå kante | kantar | kanta | har kanta | kant!kanta!kante! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kanta + noun | kanta + noun | den/det kanta + noun | kanta + noun | kantande |
Etymology
av kant (1Senses and Example Sentences
- velte, ramle i koll;
- setje kant på
Example
- kåpa var kanta med skinn
- danne kant rundt