Nynorskordboka
kant 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein kant | kanten | kantar | kantane |
Etymology
gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthosSenses and Example Sentences
- skjeringslinje mellom to sideflater;hjørne, spiss
Example
- høvle kanten
- ytste del eller rand
Example
- kanten av bordet
- smalaste side;
Example
- liggje kant i kant;
- stå på kant
Set phrases
- frynsete i kantenmoralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
- ha skarpe kantarvere vanskeleg å omgåast
- kome på kant medbli usamd med;
kome i motsetnad til - på ein kant(lett) rusa
- på kantenpå grensa til det ein kan godta eller akseptere
- vere heilt på kanten av det forsvarlege;
- graffiti som er på kanten