Nynorskordboka
hoven
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| hoven | hovehovent | hovne | hovne |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| hovnare | hovnast | hovnaste |
Etymology
norrønt hofinn, av hefja ‘heve’Senses and Example Sentences
- om kroppsdel: oppsvulma av betennelse, slag, støyt eller liknande
Example
- auget var hove;
- begge fingrane var hovne
- om person: overlegen (3), sjølvgod
Example
- ein hoven person;
- hoven framferd