Nynorskordboka
gisse 2
gissa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gissaå gisse | gissar | gissa | har gissa | giss!gissa!gisse! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gissa + noun | gissa + noun | den/det gissa + noun | gissa + noun | gissande |
Etymology
samanheng med gjete (2Senses and Example Sentences
kome med ei meining ut frå sannsyn eller tru eller rein slump;
Example
- gisse gåter;
- han gissa seg fram til svaret;
- kan du gisse kven det er?