Nynorskordboka
fullkomen, fullkommen
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| fullkomen | fullkome | fullkomne | fullkomne |
| fullkommen | fullkomme | ||
Etymology
jamfør norrønt fullkominnSenses and Example Sentences
Example
- fullkomen ro
- brukt som adverb
- planen var fullkome mislykka
- som ikkje kan bli betre;utan lyte
Example
- maskinen er teknisk fullkomen;
- ingen er fullkomen
- komen til endes
Example
- tida er fullkomen