Nynorskordboka
appellere
appellera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å appelleraå appellere | appellerer | appellerte | har appellert | appeller! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| appellert + noun | appellert + noun | den/det appellerte + noun | appellerte + noun | appellerande |
Pronunciation
apeleˊreEtymology
frå latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’Senses and Example Sentences
- vende seg til nokon med oppmoding, bøn om medhald
Example
- appellere til alle gode krefter
- ha appell (2)
Example
- talen appellerte til alle;
- appellere til kjenslene
- i jus: anke (2, 4);jamfør appell (3)
Example
- appellere til retten