Nynorskordboka
anke 2
anka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ankaå anke | ankar | anka | har anka | ank!anka!anke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| anka + noun | anka + noun | den/det anka + noun | anka + noun | ankande |
Etymology
truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynkeSenses and Example Sentences
- vere uroleg, ottefull (for);
- angre, trege (på noko)
- i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
Example
- anke over straffeutmålinga;
- anke dommen i tingretten til lagmannsretten
Set phrases
- anke segjamre seg
- liggje og anke seg i søvne