Article view

Nynorskordboka

forplikte

forplikta

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forpliktaå forplikte	forpliktar	forplikta	har forplikta	forplikt!forplikta!forplikte!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forplikta + noun	forplikta + noun	den/det forplikta + noun	forplikta + noun	forpliktande

Etymology

frå tysk; av for- ( og plikt (

Senses and Example Sentences

påleggje som plikt;
gjere pliktig, binde
Example
- avtala forpliktar partane til samarbeid;
- vere forplikta til å betale erstatning
føre med seg ansvar
Example
- namnet forpliktar;
- det forpliktar å få stipend

Set phrases

forplikte seg på
sverje på;
binde seg til
forplikte seg på sanninga
forplikte seg til
gjere seg ansvarleg for noko
forplikte seg til å gjere noko;
landa har forplikta seg til å betale
kjenne seg forplikta til
kjenne at ein er nøydd til noko
kjenne seg forplikta til å delta;
kjenne seg forplikta til å invitere alle