Nynorskordboka
plikt 1
noun feminine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ei plikt | plikta | plikter | pliktene |
Etymology
av lågtysk plicht ‘yting’Senses and Example Sentences
- noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
Example
- ha plikt til å møte opp;
- offisielle plikter
- som etterledd i ord som
- arbeidsplikt
- buplikt
- erstatningsplikt
- noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
Example
- ha moralsk plikt til å hjelpe