Nynorskordboka
forlove 2
forlova
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forlovaå forlove | forlovar | forlova | har forlova | forlov!forlova!forlove! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forlova + noun | forlova + noun | den/det forlova + noun | forlova + noun | forlovande |
Etymology
same opphav som forlove (1Set phrases
- forlove segavtale ekteskap;
trulove seg- dei forlova seg førre veke;
- det gjekk rykte om at han hadde forlova seg