Nynorskordboka
forlove 1
forlova
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forlovaå forlove | forlovar | forlova | har forlova | forlov!forlova!forlove! |
| forlover | forlovde | har forlovd | forlov! | |
| har forlovt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forlova + noun | forlova + noun | den/det forlova + noun | forlova + noun | forlovande |
| forlovd + noun | forlovd + noun | den/det forlovde + noun | forlovde + noun | |
| forlovt + noun | ||||
Etymology
frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for- (2Set phrases
- forlove seg
- avtale ekteskap;
trulove seg (1)- dei forlova seg førre veke;
- det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
- love meir enn ein kan halde