Article view

Nynorskordboka

forlate

forlata

verb

split infinitive: -a

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forlataå forlate	forlet	forlet	har forlate	forlat!
å forlataå forlate	forlèt	forlét	har forlate	forlat!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forlaten + noun	forlate + noun	den/det forlatne + noun	forlatne + noun	forlatande
forlaten + noun	forlate + noun	den/det forlatne + noun	forlatne + noun	forlatande

Etymology

frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (

Senses and Example Sentences

fare bort frå;
slutte med (å følgje)
Example
- forlate bygda;
- kome tilbake til huset akkurat slik ein forlét det;
- ikkje forlat meg!
- forlate planen;
- forlate det politiske synet sitt
i eldre bibelspråk: tilgje, orsake
Example
- forlat oss vår skuld!

Set phrases

forlate seg på
vere viss på;
lite på
det kan du forlate deg på at eg skal!