Nynorskordboka
fin
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| fin | fint | fine | fine |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| finare | finast | finaste |
Etymology
seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’Senses and Example Sentences
Example
- fin mat;
- fin ordning;
- fine opplevingar;
- fine forhold;
- ha det fint;
- fint vêr;
- det er fint å kjenne seg trygg;
- fine ord og gode intensjonar
- brukt som adverb
- greie seg fint
- som det er lett å like;behageleg, pen
Example
- fin jente;
- fine klede;
- fine fargar;
- fint utsyn;
- ein fin dag
Example
- vere av fin familie
- brukt som substantiv
- skal du mengje deg med dei fine?
- brukt som adverb
- snakke fint
- varsam, taktfull
Example
- på ein fin måte
- brukt som adverb
- fare fint med sølvtøyet
- brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Example
- det var ei fin historie;
- du er meg ein fin fyr!
- tynn, spe
Example
- fin tråd;
- fin røyst
- glatt, mjuk
Example
- fin silke
- småkorna, findelt
Example
- fin sand;
- fint regn;
- fint mjøl
- brukt som adverb
- hakke noko fint
- kjensleg, nøyaktig
Example
- ha fin høyrsel;
- fine nyansar;
- det er fint handarbeid å lage sylgjer
- brukt som adverb
- fint gradert
Example
- fint gull
- brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
Example
- ho blir fint nøydd til å kome heim
Set phrases
- fin i fartenrusa
- han er alt temmeleg fin i farten
- fin på det
- fint litesvært lite
- sitje fint i detvere ille ute