Nynorskordboka
fengje 3, fenge 3
fengja, fenga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fengaå fenge | fenger | fengde | har fengt | feng! |
| å fengjaå fengje | fengjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fengd + noun | fengt + noun | den/det fengde + noun | fengde + noun | fengande |
| fengjande | ||||
Etymology
frå lågtysk; samanheng med fange (3 og få (2Senses and Example Sentences
- ta fyr, fate
Example
- veden, elden fengjer (i)
Example
- sotta fengde
- i perfektum partisipp:
- vere fengd av sott;
- vere fengd med lus – jamfør -fengd (3)