Article view

Nynorskordboka

fare 1

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
ein fare	faren	farar	farane

Etymology

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (

Senses and Example Sentences

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;

noko trugande;

Example

det er fare for streik;
det er fare på ferde;
det er fare for livet;
det er ingen fare med meg;
det lurar mange farar;
ane fred og ingen fare;
stå i fare for å miste noko;
pasienten er utanfor fare