Nynorskordboka
ettergje, ettergi, ettergjeve
ettergjeva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ettergi | ettergir | ettergav | har ettergitt | ettergi! |
| å ettergje | ettergjev | har ettergjeve | ettergje! | |
| å ettergjevaå ettergjeve | ettergjev! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ettergitt + noun | ettergitt + noun | den/det ettergitte + noun | ettergitte + noun | ettergivande |
| ettergjeven + noun | ettergjeve + noun | den/det ettergjevne + noun | ettergjevne + noun | ettergjevande |
Senses and Example Sentences
Example
- banken ettergav delar av gjelda;
- bli ettergjeven straffa