Nynorskordboka
ergre
ergra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ergraå ergre | ergrar | ergra | har ergra | ergr!ergra!ergre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ergra + noun | ergra + noun | den/det ergra + noun | ergra + noun | ergrande |
Etymology
frå tysk; av argSenses and Example Sentences
gjere ergerleg (2);
Example
- det ergra han at dei alltid kom for seint
Set phrases
- ergre segirritere seg
- dei ergra seg over all trafikken