Nynorskordboka
irritere
irritera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å irriteraå irritere | irriterer | irriterte | har irritert | irriter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| irritert + noun | irritert + noun | den/det irriterte + noun | irriterte + noun | irriterande |
Etymology
av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’Senses and Example Sentences
- i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
Example
- tobakksrøyk irriterer halsen
- ergre, øse opp, harme
Example
- irritere seg over noko;
- vere irritert på noko eller nokon;
- vere irritert over noko eller nokon
- brukt som adjektiv
- ei irriterande røyst;
- irriterande reklame
- brukt som adverb:
- bilen køyrde irriterande sakte