Nynorskordboka
dukke
dukka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dukkaå dukke | dukkar | dukka | har dukka | dukk!dukka!dukke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dukka + noun | dukka + noun | den/det dukka + noun | dukka + noun | dukkande |
Etymology
frå lågtysk; jamfør dykkeSenses and Example Sentences
- bøye eller huke seg ned
Example
- dukke for slaget
- duppe ned i eller under vatn
Example
- dukke nokon under;
- dukke seg i sjøen
- setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
Example
- dukke nokon med bitande svar
- søkkje seg, gå under vatn;
Example
- ubåten dukka;
- dukke etter
Set phrases
- dukke [opp|fram]kome til syne, vise seg
- han dukka opp i nitida;
- gamle minne dukka fram;
- det har dukka opp ein uheldig situasjon
- dukke ned ifordjupe seg i
- dukke ned i detaljar
- dukke undergå til grunne;
gå konkurs (1- dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
- stadig fleire verksemder dukka under
- dukke unnahalde seg unna, unngå
- ho rakk å dukke unna ballen;
- han dukka unna dei nærgåande spørsmåla