Nynorskordboka
konkurs 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein konkurs | konkursen | konkursar | konkursane |
Etymology
frå latin ‘samanstrøyming (av kreditorar)'; jamfør konkurrereSenses and Example Sentences
rettsleg framgangsmåte der buet til ein som ikkje kan betale, blir beslaglagt og realisert og utbytet fordelt mellom fordringshavarane