Nynorskordboka
driste
drista
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dristaå driste | dristar | drista | har drista | drist!drista!driste! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| drista + noun | drista + noun | den/det drista + noun | drista + noun | dristande |
Etymology
av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristigSet phrases
- driste seg tilvere freidig nok til;
ha mot til;
våge (2, 2), tore (3, 1)- han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
- ho drista seg til å kritisere forslaget;
- driste seg til å gå ut på kanten
- driste segha mot til å flytte seg i ei retning;
våge (2, 2) seg- driste seg ut i kulda;
- vi drista oss bort til kakebordet;
- driste seg frampå med meiningane sine