Nynorskordboka
krenkje, krenke
krenkja, krenka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å krenkaå krenke | krenker | krenkte | har krenkt | krenk! |
| å krenkjaå krenkje | krenkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| krenkt + noun | krenkt + noun | den/det krenkte + noun | krenkte + noun | krenkande |
| krenkjande | ||||
Etymology
norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’Senses and Example Sentences
Example
- kjenne seg krenkt;
- det ho sa, krenkte han
- brukt som adjektiv:
- krenkjande ytringar;
- bli utsett for krenkjande haldningar
- ikkje respektere;
Example
- krenkje ytringsfridomen;
- menneskerettane blir krenkte