Nynorskordboka
dissonere
dissonera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dissoneraå dissonere | dissonerer | dissonerte | har dissonert | dissoner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dissonert + noun | dissonert + noun | den/det dissonerte + noun | dissonerte + noun | dissonerande |
Etymology
av latin dis- og sonare ‘lyde’Senses and Example Sentences
- klinge saman slik at det gjev dissonans (1)
Example
- bassen i låten dissonerer med akkordane
- brukt som adjektiv
- dissonerande overtonar
- i overført tyding: klinge uharmonisk og falskt
Example
- kva som dissonerer, kan diskuterast