Nynorskordboka
bestikke
bestikka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bestikkaå bestikke | bestikk | bestakk | har bestukke | bestikk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bestukken + noun | bestukke + noun | den/det bestukne + noun | bestukne + noun | bestikkande |
Pronunciation
bestikˊkeEtymology
gjennom bokmål, frå tysk; av stikke (2Senses and Example Sentences
leie nokon til å forsømme si plikt;
Example
- la seg bestikke;
- bestikke ein maktperson