Article view

Bokmålsordboka

dempe

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å dempe	demper	dempa	har dempa	demp!
		dempet	har dempet
		dempet	har dempet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
dempa + noun	dempa + noun	den/det dempa + noun	dempa + noun	dempende
dempet + noun	dempet + noun	den/det dempede + noun	dempede + noun
dempet + noun	dempet + noun	den/det dempete + noun	dempete + noun

Etymology

fra lavtysk , opprinnelig ‘få (ild) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; beslektet med damp

Senses and Example Sentences

gjøre svakere, mildere eller mindre;
svekke, roe (2
Example
- dempe musikken;
- dempe forventningene;
- dempe veksten i boligprisene;
- dempe spenningen mellom landene
- brukt som adjektiv:
  vi satt i en kinosal med dempet belysning
gradvis få til å stoppe
Example
- dempe ballen;
- dempe svingningene i en elektrisk krets
- brukt som adjektiv
  dempede bølger

Set phrases

dempe seg
være mindre høymælt;
roe seg
nå må dere dempe dere litt!
hun bad meg om å dempe meg