Article view

Bokmålsordboka

delegere

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å delegere	delegerer	delegerte	har delegert	deleger!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
delegert + noun	delegert + noun	den/det delegerte + noun	delegerte + noun	delegerende

Pronunciation

delegeˊre

Etymology

av latin de- og legare ‘sende ut, utnevne’; jamfør de-

Senses and Example Sentences

overdra ansvar, makt, oppgaver eller lignende
Example
- delegere myndighet;
- departementet har delegert ansvaret;
- sjefen delegerer oppgavene
- brukt som adjektiv
  beslutningen er tatt ved delegert myndighet;
  kontoret har et delegert ansvar for oppgavene
gi myndighet til å opptre på sine vegne;
sende med fullmakt (1)