Article view

Bokmålsordboka

ståke

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å ståkeståkerståkahar ståkaståk!
ståkethar ståket
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine
neuterdefinite formplural
ståka + nounståka + nounden/det ståka + nounståka + nounståkende
ståket + nounståket + nounden/det ståkede + nounståkede + noun
den/det ståkete + nounståkete + noun

Etymology

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Senses and Example Sentences

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Example
    • ungene ståket utenfor
  2. Example
    • ha mye å ståke med