Bokmålsordboka
ståke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ståke | ståker | ståka | har ståka | ståk! |
| ståket | har ståket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ståka + noun | ståka + noun | den/det ståka + noun | ståka + noun | ståkende |
| ståket + noun | ståket + noun | den/det ståkede + noun | ståkede + noun | |
| den/det ståkete + noun | ståkete + noun | |||
Etymology
kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’Senses and Example Sentences
- holde leven;
Example
- ungene ståket utenfor
- ha det travelt;
Example
- ha mye å ståke med