Bokmålsordboka
ståke
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å ståke | ståker | ståka | har ståka | ståk! |
ståket | har ståket | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
ståka + noun | ståka + noun | den/det ståka + noun | ståka + noun | ståkende |
ståket + noun | ståket + noun | den/det ståkede + noun | ståkede + noun | |
den/det ståkete + noun | ståkete + noun |