Bokmålsordboka
brokke
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en brokke | brokken | brokker | brokkene |
Etymology
fra tysk; beslektet med brekke (2Senses and Example Sentences
særlig i flertall: bruddstykke
Example
- hun siterte brokker av et dikt