Bokmålsordboka
vrikke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vrikke | vrikker | vrikka | har vrikka | vrikk! |
| vrikket | har vrikket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vrikka + noun | vrikka + noun | den/det vrikka + noun | vrikka + noun | vrikkende |
| vrikket + noun | vrikket + noun | den/det vrikkede + noun | vrikkede + noun | |
| den/det vrikkete + noun | vrikkete + noun | |||
Etymology
trolig beslektet med I og II vriSenses and Example Sentences
- vri, lee på noe gjentatte ganger
Example
- vrikke løs en stein med et spett;
- vrikke med hoftene
- gå stavrende:
- vrikke av sted på høyhælte sko
Example
- vrikke ankelen