Bokmålsordboka
vinke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vinke | vinker | vinka | har vinka | vink! |
| vinket | har vinket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vinka + noun | vinka + noun | den/det vinka + noun | vinka + noun | vinkende |
| vinket + noun | vinket + noun | den/det vinkede + noun | vinkede + noun | |
| den/det vinkete + noun | vinkete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk; beslektet med vankeSenses and Example Sentences
- gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen, som hilsen eller signal til noen (som er litt lengre vekk)
Example
- de vinker farvel;
- jeg vinket på en taxi;
- vinke til noen;
- vinke noen vekk
- virke dragende;
Example
- ære og vinning vinker i det fjerne