Bokmålsordboka
vingle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vingle | vingler | vingla | har vingla | vingl!vingle! |
| vinglet | har vinglet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vingla + noun | vingla + noun | den/det vingla + noun | vingla + noun | vinglende |
| vinglet + noun | vinglet + noun | den/det vinglede + noun | vinglede + noun | |
| den/det vinglete + noun | vinglete + noun | |||
Etymology
trolig beslektet med svinge (2Senses and Example Sentences
- gå eller bevege seg ustøtt hit og dit;jamfør vinglete (1)
Example
- vingle fram og tilbake;
- vingle i fylla
- i overført betydning: ha problemer med å ta standpunkt;
Example
- vingle i en sak;
- jeg vingler mellom to alternativer
- brukt som adjektiv:
- et vinglende parti