Bokmålsordboka
svinge 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å svinge | svinger | svinga | har svinga | sving! |
svinget | har svinget | |||
svingte | har svingt |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
svinga + noun | svinga + noun | den/det svinga + noun | svinga + noun | svingende |
svinget + noun | svinget + noun | den/det svingede + noun | svingede + noun | |
den/det svingete + noun | svingete + noun | |||
svingt + noun | svingt + noun | den/det svingte + noun | svingte + noun |
Etymology
samme opprinnelse som svinge (1Senses and Example Sentences
- bevege i bue
Example
- svinge sverdet;
- svinge en lue i lufta;
- svinge (med) hatten;
- svinge øksa;
- svinge armene
- slenge (1
- svinge seg fra gren til gren;
- svinge seg over gjerdet;
- svinge seg opp til velstand
- i presens partisipp, brukt i ed:
Example
- ha deg ut, for svarte svingende!
- danse, spille eller synge swing
- ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
Example
- musikken svinget til tider riktig bra;
- få det til å svinge
- som adjektiv i presens partisipp:
- svingende og friskt pianospill