Bokmålsordboka
vanære 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vanære | vanærer | vanæra | har vanæra | vanær! |
| vanæret | har vanæret | |||
| vanærte | har vanært |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vanæra + noun | vanæra + noun | den/det vanæra + noun | vanæra + noun | vanærende |
| vanæret + noun | vanæret + noun | den/det vanærede + noun | vanærede + noun | |
| den/det vanærete + noun | vanærete + noun | |||
| vanært + noun | vanært + noun | den/det vanærte + noun | vanærte + noun | |
Senses and Example Sentences
- bringe i vanære (1, fornærme, krenke
Example
- bli vanæret
- som adjektiv i presens partisipp:
Example
- en vanærende beskyldning