Bokmålsordboka
ære 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ære | ærer | æra | har æra | ær! |
| æret | har æret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| æra + noun | æra + noun | den/det æra + noun | æra + noun | ærende |
| æret + noun | æret + noun | den/det ærede + noun | ærede + noun | |
| den/det ærete + noun | ærete + noun | |||
Etymology
norrønt æra; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
Example
- han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
- æres den som æres bør – la den som fortjener det, få anerkjennelse
- tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Example
- elske og ære Herren
- som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!