Bokmålsordboka
vagge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vagge | vagger | vagga | har vagga | vagg! |
| vagget | har vagget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vagga + noun | vagga + noun | den/det vagga + noun | vagga + noun | vaggende |
| vagget + noun | vagget + noun | den/det vaggede + noun | vaggede + noun | |
| den/det vaggete + noun | vaggete + noun | |||
Etymology
norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veieSenses and Example Sentences
- bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Example
- stå og vagge;
- vagge med hoftene
- som adjektiv i presens partisipp:
- ha en vaggende gange
- gå vaggende;
Example
- flodhesten vagget mot oss