Bokmålsordboka
blekne, bleikne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bleikne | bleikner | bleikna | har bleikna | bleikn!bleikne! |
| bleiknet | har bleiknet | |||
| å blekne | blekner | blekna | har blekna | blekn!blekne! |
| bleknet | har bleknet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bleikna + noun | bleikna + noun | den/det bleikna + noun | bleikna + noun | bleiknende |
| bleiknet + noun | bleiknet + noun | den/det bleiknede + noun | bleiknede + noun | |
| den/det bleiknete + noun | bleiknete + noun | |||
| blekna + noun | blekna + noun | den/det blekna + noun | blekna + noun | bleknende |
| bleknet + noun | bleknet + noun | den/det bleknede + noun | bleknede + noun | |
| den/det bleknete + noun | bleknete + noun | |||