Bokmålsordboka
blek, bleik
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| bleik | bleikt | bleike | bleike |
| blek | blekt | bleke | bleke |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| bleikere | bleikest | bleikeste |
| blekere | blekest | blekeste |
Etymology
av dansk bleg; norrønt bleikrSenses and Example Sentences
- med svak farge;
Example
- bleke stjerner;
- det bleke lyset fra lampa
- brukt som adverb
- blekt rosa
- om ansiktsfarge: hvit, blodløs
Example
- blek, men fattet;
- være blek som et laken
- svak, slapp, dårlig
Example
- laget leverte en blek innsats
- vag, utydelig
Example
- ha et blekt minne om noe
Set phrases
- blek om nebbetom ansiktsuttrykk: blek og rådvill