Bokmålsordboka
tørne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tørne | tørner | tørna | har tørna | tørn! |
| tørnet | har tørnet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tørna + noun | tørna + noun | den/det tørna + noun | tørna + noun | tørnende |
| tørnet + noun | tørnet + noun | den/det tørnede + noun | tørnede + noun | |
| den/det tørnete + noun | tørnete + noun | |||
Etymology
av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1Senses and Example Sentences
- feste med tørn (2, 2)
- snu, dreie
Example
- tørne noe rundt
- støte, brake
Example
- bilene tørnet sammen;
- han tørnet borti et hjørne
- drive, flyte
Example
- båten tørner rundt
- bli gal;gå fra vettet;klikke
Example
- tørne gal;
- det har tørna for ham
Set phrases
- tørne inngå av vakt
- han gikk under dekk for å tørne inn
- tørne utgå på arbeid
- de tørnet ut grytidlig om morgenen