Bokmålsordboka
tørne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tørne | tørner | tørna | har tørna | tørn! |
| tørnet | har tørnet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tørna + noun | tørna + noun | den/det tørna + noun | tørna + noun | tørnende |
| tørnet + noun | tørnet + noun | den/det tørnede + noun | tørnede + noun | |
| den/det tørnete + noun | tørnete + noun | |||
Etymology
engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1Senses and Example Sentences
Set phrases
- tørne inngå av vakt
- tørne utgå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke