Bokmålsordboka
turnere 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å turnere | turnerer | turnerte | har turnert | turner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| turnert + noun | turnert + noun | den/det turnerte + noun | turnerte + noun | turnerende |
Etymology
gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turneraSenses and Example Sentences
- svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
Example
- turnere replikker med stort vidd
- delta i turnering (1)
- delta i turnering (2)