Bokmålsordboka
tur 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en tur | turen | turer | turene |
Etymology
gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’Senses and Example Sentences
- plass i rekkefølge
Example
- det er min tur nå!
- passe sin tur i køen;
- stå for tur;
- gå etter tur;
- vente på tur
- hver av flere omganger i et forløp;vending, gang
Example
- de gikk flere turer for å hente alle tingene
Set phrases
- tur-retur/tur og returfram og tilbake
- kjøpe billett tur-retur;
- tur-retur London;
- billetter tur og retur Berlin
- i sin turpå et visst tidspunkt
- i tur og ordeni rekkefølge;
etter hverandre- problemene kom i tur og orden
- være på turskulle til å;
være på farten