Bokmålsordboka
tupp 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en tupp | tuppen | tupper | tuppene |
Etymology
samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammenSenses and Example Sentences
- ytterste, spisse eller smalnende del av noe
Example
- høyhælte pumps med spiss tupp
- som etterledd i ord som
- fingertupp
- skitupp
Set phrases
- på tuppene(oftest i den uoffisielle formen på tuppa);
svært oppmerksom på noe;
våken, ivrig- han var helt på tuppa av forkavelse