Article view

Bokmålsordboka

topp 1

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
en topptoppentoppertoppene

Etymology

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Senses and Example Sentences

  1. øverste del av noe
    Example
    • toppen av bakken
  2. Example
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Example
    • toppene i næringslivet
  6. Example
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Example
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Set phrases

  • gå til topps
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best