Bokmålsordboka
tukte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tukte | tukter | tukta | har tukta | tukt! |
| tuktet | har tuktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tukta + noun | tukta + noun | den/det tukta + noun | tukta + noun | tuktende |
| tuktet + noun | tuktet + noun | den/det tuktede + noun | tuktede + noun | |
| den/det tuktete + noun | tuktete + noun | |||
Etymology
norrønt tykta; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- oppdra strengt;straffe (korporlig)
Example
- den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig – Ordsp 13,24
- i overført betydning: vinne over
Example
- det norske fotballaget ble tuktet av det svenske