Bokmålsordboka
straffe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å straffe | straffer | straffa | har straffa | straff! |
| straffet | har straffet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| straffa + noun | straffa + noun | den/det straffa + noun | straffa + noun | straffende |
| straffet + noun | straffet + noun | den/det straffede + noun | straffede + noun | |
| den/det straffete + noun | straffete + noun | |||
Etymology
av straffSenses and Example Sentences
- gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
Example
- faren straffet barna strengt når de var ulydige
- dømme for lovbrudd
Example
- tiltalte er ikke tidligere straffet
- i idrett: overgå eller forbedre
Example
- hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
- utlendingene straffer oss på lengdene;
- ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet
Set phrases
- straffe noen på pungenstraffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
- straffe segvære eller føre til plage
- det straffer seg å si noe slikt